Billig, raskt, rikt på næring
Før i tiden var vandring mer eller mindre den eneste måten å komme seg rundt, med mindre man var heldig nok til å eie en hest eller et esel. Les deg gjerne opp på den legendariske nordmannen Mensen Ernst, verdens første maratonløper og medfødte vandrer. Folk vandret i ukevis før i tiden – det tok gjerne så lang tid å gå fra ett sted til et annet. Mange vandret av nødvendighet, andre fordi de ikke hadde noe annet å gjøre. Overalt langs de mest brukte veiene fant man såkalte vandrerbuer og vandrerhjem, der man kunne overnatte og få i seg mat.
Vandrermat har forandret seg veldig mye gjennom tiden. Før i tiden var pølser og næringsrike supper som ble servert – slik sørger man for å få i seg nok proteiner for å fortsette ferden. Det var primitivt, ja, men fortsatt godt, spesielt når man var veldig sulten. Billig var det også, de aller fleste hadde råd til en stor skål med suppe om dagen. Om morgenene var det vafler og brødskiver som gjaldt, også disse fulle av viktig næring. Man måtte nemlig fylle magen med så mye proteiner som mulig, uten å overspise – da ble det nemlig vanskelig å gå. Frokosten måtte være lett, men fyldig, og middagen så fet som mulig før nattesøvnen.
Moderne vandrermat
Det er ikke mange som vandrer nå om dagen, men det finnes fortsatt ett og annet eventyrlystent menneske der ute – du ser dem haike rundt med et telt på ryggen og en sovepose under armen. Som regel er det unge gutter og jenter som har tatt seg en pause fra studiene for å utforske verden. Dette gjør de selvsagt på billigst mulig måte. Dermed er vandrermaten viktig for dem.
Nå finnes det langt færre kroer som vi nevnte tidligere, men her i Norge er pølser og vafler fortsatt veldig populært. Vil man få i seg så mye kjøtt og andre proteiner uten å betale skjorta for det, har moderne tilbud invadert hele Europa – vi snakker selvfølgelig om kebab. For kebab er den perfekte vandrermaten. Man kan spise den med én hånd om man ønsker, den er billig, den er fyldig og den er alltid tilgjengelig. Samtidig tar det kun et par minutter å få en kebab servert, på lik linje med pølser. Og når man ser at en pølse i brød på Narvesen koster like mye som en ordentlig kebab på sjappa ved siden av, blir den sistnevnte et naturlig valg.